Kroppsøving i vulkankrater

Fredag 5. februar tilbrakte elevene fra videregående på Colegio Noruego en alternativ skoledag i og rundt et vulkankrater. Da var det fagdag i kroppsøving og elevene fikk praktisere friluftsliv ved en av øyens mange naturperler, det 200 meter dype Bandama-krateret, eller Caldera de Bandama på spansk, som ligger nordøst på øya. Krateret har navnet sitt fra den nederlandske Van Damme familien som bosatte seg der på 1600-tallet. Her dyrket de vindruer og grønnsaker fram til 1900-tallet. I dag er det bare én fastboende igjen i dette beskyttede naturreservatet, en eldre mann på nærmere 90 år. Colegio Noruegos elever fikk et glimt av ham da vi kom ned i krateret, men han var visst ikke så glad i gjester og gikk raskt inn døren da vi dukket opp. 
 
Men turen begynte før møtet med den gamle fastboende i kraterbunnen. Fra oppmøte ved skolen 08:30 var det en liten time i buss før 35 turklare elever kom fram til kraterkanten. Her var det lett å finne en tydelig skiltet sti ned til bunnen. Nedstigningen var fort unnagjort, og vi kunne nyte stillhet og ro i vakker natur i selve krateret. Dette er en avskjermet verden der mange plantearter som er borte på resten av øyen, har overlevd. Mange kommenterte roen og stillheten som hersket der, en komplett stillhet, kun med litt avdempet fuglesang i bakgrunnen. Sultne elver som ikke hadde spist noe særlig til frokost, fikk seg et måltid i svært idylliske omgivelser. 

 
Vegen opp igjen til kanten var en del tyngre, og vannflaskene ble fort tomme. Temperaturen ble også merkbart høyere nede i krateret når solen sto på, så det var en svett og sliten gjeng som kom til toppen av kraterkanten. Her var det ny pause før vi la ut på vandring rundt selve krateret. Denne stien har spektakulær utsikt til begge sider. På den ene kanten ser man langt utover Gran Canaria og havet, på den andre ned i det vakre krateret. Utsikten skifter også i løpet av den timen turen tar siden man går i en sirkel. Det er lett å gå, men litt kupert og bratt et par steder. I et parti er også stien litt smal med bratte sider til begge kanter. Men trass i den smale sti, holdt alle holdt stø kurs hele vegen rundt kanten. Utsikt og natur var en nytelse. Jaktfugler sirklet over krateret og kom også flygende i rasende fart over kraterkanten like foran oss. 
 
Da vi på ny svette og slitne kom helt rundt, var det en ekstra bonus at turen endte opp ved den lokale golfklubben som blant mange tilbud hadde utsalg av iskald cola. På veg tilbake til skolen sovnet de fleste fort, tilsynelatende godt fornøyde med skoledagen sin.

Pål Melvær Giil